ANNE KATRINE SENSTAD
 |
Kinesthesia for Saint Brigid, 2011
Single channel video, 8,21 min
Edition: 6
Musikk: JG Thirlwell
KURATOR CHRISTINE ISTAD
Videoverket Kinesthesia for Saint Brigid tar for seg de perseptuelle og sensoriske erfaringer man opplever gjennom farger, lys og lyd. Som retinale visjoner i fenomenet The Prisoner’s Cinema, beveger fargene seg i pulserende og hypnotiske strukturer og former, hvor lyd og farger forenes i en koloristisk og artifisiell sfære. Kinesthesia for Saint Brigid er videoverk nummer fire i serien Colour Kinesthesia og Colour Synesthesia, Version I & II, 2010-11 - hvor serien ble vist for første gang i Norge ved Stiftelsen 3,14 i Bergen, sommeren 2011.
Senstad har samarbeidet med musiker, produsent og komponist JG Thirlwell, kjent som mannen bak Foetus, Wiseblood og Manorexia prosjektene. Thrilwell har komponert et dimensjonalt og cinematiskt lydbilde til Senstad’s video arbeider.
Fra kunstkritiker Tommy Olssons anmeldelse av Senstad’s utstilling Is Her Name Red? på Stiftelsen 3,14 i Bergen - Morgenbladet 8/7 2011.
En blå stemme?
Farger finnes ikke, vi lever våre fattige liv i mørke.
På puten. Det er selvfølgelig ikke det som skjer her, der flatene legger seg tett opp mot den mer stille grenen av abstrakt ekspresjonisme som best representeres av Mark Rothko. Dette dreier seg overhodet ikke bare om rødt, eller rosa, men hele malerskrinet – selv om det fremst er primærfargene som blir observert. I videoprojeksjonene Colour Kinesthesia og Colour Synesthesia, plassert i 45 graders vinkel fra hverandre i et hjørne, med sitteputer på gulvet for publikum (selvfølgelig bare meg, og ingen annen, en solsenkt tidlig ettermiddag i Bergen) skifter disse fargene i ultrarapid og gir ikke noen unødvendig informasjon fra seg, siden den uansett ikke finnes. Der jeg sitter på puten og funderer over hvordan jeg i alle dager skal klare å reise meg opp igjen noensinne legger jeg spesielt merke til lydbildet. Det er, selvfølgelig, monotont og brummende, og ville fort fått meg til å grine og mislike i håpløs fortvilelse hadde det ikke vært for at det er nok komplekst og gjennomført til at det skal løfte seg over den gjengse standardlyden til nær sagt hvert eneste meditativt videoarbeid som er produsert noensinne. Det viser seg at en gammel helt står bak denne lyden; JG Thirlwell, for noen bedre kjent som Foetus, mannen som under 1980 tallet ga desperat industriell kakofoni en struktur få av hans samtidige var i nærheten av. Selvfølgelig måtte det til noen av det kaliberet for å ikke ødelegge hva som i utgangspunktet faktisk bare er litt gult, blått og rødt i poetisk bevegelse.
Anne Katrine Senstad er en Norsk kunstner basert i New York og har hatt et langt og internasjonalt kunstnerskap. Hun er representert i internasjonale samlinger, bl.a. Zendai Moma i Shanghai, Gary Snyder Fine Art i New York og private samlinger i USA, Norge, Seoul, Brasil og Frankrike.
Posts
